print logo

Fransk vri

 =Oslo (Norway) 08 June 2019

Norge har dobbelt så mange narkodødsfall som Frankrike. Vi har besøkt et av verdens mest liberale systemer for rusbehandling. (2206 Words) - By Anlov P. Mathiesen

Share

Gjetord. I debatter om narkotika og overdoser nevnes stadig Frankrike som et eksempel på vellykket liberal nytenkning. Sammenlignet med Norge har landet en nesten utenkelig god statistikk på overdosedødsfall. Lille Norge har over dobbelt som mange dødsfall hvert eneste år. De franske tallene er så gode at mange har forsøkt å diskreditere undersøkelsene bak statistikken. Uten hell.

Formelen. Det startet i 1995, da Frankrike tillot allmennleger å skrive ut Subutex til rusavhengige. Legene velger selv om de ønsker å delta. De skriver ut medisinen etter egen vurdering, og det stilles ingen krav, hverken om oppfølging eller annet. Bortsett fra at legen skal gå god for at pasienten virkelig er rusavhengig.

Overdosedødstallene er redusert med nesten 90 prosent. I samme tidsrom har EU-landene forøvrig hatt en nedgang på 12-14 prosent. I Norge har dødstallet økt med cirka 60 prosent.

Gatedop. At Frankrike er en vinner i kampen mot narkotikadødsfall er ubestridt. Men et systemet, som omfatter mer enn 80 000 mennesker, har også sine mørke sider. Det svarte Subutex-markedet har eksplodert og unge mennesker kan gå rett fra ungdomstid til Subutex, uten å være rusavhengige først. Medikamentet er med andre ord blitt et populært gatedop som omsettes for store summer.

- Jeg vil si. én ting: Det franske systemet er ikke bra. Årsaken er at systemet får folk inn i avhengighet.

Noen og tyve år gammel, en kjekk og tilsynelatende oppegående gutt med velkjemmet halvlangt svart hår. Men «Pierre» bærer det sorgtunge blikket til en gammel mann. Han bruker mye av sin tid utenfor togstasjonen, og representer den franske narkoliberalismens mørkeste side.

- Jeg brukte aldri heroin, opium eller noe annet tungt stoff. Men så kom jeg til Paris, ble tilbudt Subutex på gaten, og dermed var jeg fanget.

- Så Subutex er lett tilgjengelig på gaten?

- Ja, selvsagt. Du får det over alt.

Subutexistene. Som gatedop har Subutex vokst i popularitet. På grunn av den store lovlige distribusjonen og ikke minst produksjonen i Frankrike, stammer mye av den illegale Subutexen man kjøper på gaten i andre land fra det franske markedet, også i Norge. Omfanget skaper en ny form for rusavhengig, «Subutexisten», som går rett på Subutex i stedet for å trappe ned fra heroin.

Hasj til Subutex. Unge «Pierre», som på grunn av sin familie ønsker å være anonym, er forbannet på det franske systemet. At overdosestatistikken har bedret seg hjelper ham fint lite. Han tilhører den nye kategorien misbrukere. Rett fra ungdomstid til et rusmiddel tiltenkt medisinsk rehabilitering.

- Hva brukte du før du startet med Subutex?

- Som sagt ingenting. Vel, jeg røykte litt hasj, men det er veldig langt fra heroin. Jeg drakk ikke engang alkohol. Det gjør meg veldig, veldig trist å tenke på den dagen jeg startet med Subutex.

Staten. I sentrum av Paris ligger MILDT, det statlige hovedkontoret for regjeringens arbeid mot avhengighet og narkotika, samt helse- og sosialsaker. De jobber tett med statsminister François Fillon. Dr. Julien Emmanuelli, forsker og ekspert på rus og avhengighet, er begeistret over resultatene fra det snart tyve år gamle systemet for utdeling av medisiner til rusavhengige. Et system som først og fremst ble startet på grunn av HIV/Aids-epidemien på 1980-tallet.

- Våre overdosedødsfall er redusert fra 500 i året til mindre enn 100, forteller Emmanuelli. - Da jeg satt i styret i EMCDDA (EUs overvåkningssenter for narkotika og misbruk, red. anm.) så jeg effekten av overdoser i mange land, og mange av mine utenlandske kolleger har vanskelig for å stole på våre overdosetall. De mener at resultatet er for godt til å være sant.

Noe som også gjelder hans kolleger i Norge. Forskere ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) mistenker underrapportering, og er i beste fall skeptiske til de franske tallene. Dr. Emmanuelli bekymrer seg lite over dette.

- Vi har gjort mange undersøkelser og kontrollundersøkelser. Selv om man tar høyde for feilmarginer og øker antallet noe, er det fortsatt svært lavt for et så stort land.

Helse. Utdeling av medisiner henger nøye sammen med andre helsespørsmål, som sprøyteutdeling og oppfølging av den avhengiges generelle helse. Derfor er kampen mot avhengighet en mangehodet kamp.

- Vår jobb i MILDT er å koordinere kampen mot avhengighet og omsetning, vi har derfor ansvaret for å overvåke utdelingen av metadon og Subutex. Men det var HIV/Aids-epidemien gjorde at vi startet med substitusjonsprogram og sprøyteutdeling. På midten av 80-tallet innså vi at sprøytebruken var noe av årsaken til epidemien, og i 1987 innførte vi sprøyteutdeling. Deretter åpnet vi det første lavterskelsenteret for utdeling.

Epidemistopp. Årsaken til at Aids-epidemien rammet rusavhengige ekstra hardt var gjenbruk og deling av sprøyter. Nesten halvparten av alle rusavhengige hadde HIV da Frankrike begynte å dele ut rene sprøyter. Effekten var stor.

- Undersøkelser viste at vi gikk fra 40 prosent smittede blant rusmisbrukere til 10 prosent på få år. På starten av 90-tallet utgjorde rusavhengige 25 prosent av alle HIV-smittede. Idag er kun to av de nyeste HIV-tilfellene fra rusmiljøet. Vi kan derfor med sikkerhet si at programmet har hjulpet til med å stoppe HIV-epidemien.

Liten effekt. Men også andre sykdommer preger rusmiljøene. Hepatitt C er et virus som fører til leversykdom, med 1,7 millioner smittede på verdensbasis.

I Norge er det 20-30 000, og 70 prosent av nåværende og tidligere sprøytenarkomane har sykdommen. Over halvparten av Vest-Europas rusavhengige er smittet. Denne sykdommen ønsket man også å komme til livs ved utdeling av sprøyter, uten særlig hell.

- Når det gjelder hepatitt C er historien ganske annerledes, for der er ikke deling av sprøyte eneste smittemåte. Blant annet kan gjenbruk av annet brukerutstyr også føre til smitte. Våre programmer har ikke hatt den ønskede effekt, og fortsatt har 60 prosent av franske misbrukere hepatitt C.

Oppstart . På starten av 90-tallet kom de første sentrene for utdeling av metadon, i et omfang som økte for hvert år. På midten av tiåret startet man også utdeling av Subutex.

- Etter at vi startet med utdeling av høydosert buprenorfin (legespråk for Subutex, red. anm.) har vi egentlig hatt to programmer. Det ene er for metadon, med godkjenning og oppfølging, som i dag har 20-25 000 brukere. Det andre programmet innebærer at allmennleger fritt kan skrive ut Subutex, noe som i dag benyttes av over 80 000 personer.

Det er frivillig for legene om de vil delta. 10 000 av landets 70 000 allmennleger har valgt å delta.

Resultater. Et såpass omfattende system krever overvåkning og forskning. Det har vært Dr. Emmanuellis jobb i en årrekke.

- Vi forsøker via sprøyteutdelingsprogrammene å undersøke hvilken effekt disse behandlingene har på brukerne. Det var min jobb før jeg begynte i MILDT. Mitt mål var å undersøke om tilgjengeligheten av sprøyter, metadon og Subutex forbedret helsen. Med fokus på HIV, overdosedødelighet og generell helsetilstand. Jeg samlet data i 8 år, og resultatene var åpenbare.

Det han først og fremst sikter til er den utryddede Aids-epidemien og redusert overdosedødelighet. Men ifølge legen stopper det ikke med det.

Positive bivirkninger. Det er ikke kun de planlagte effektene programmet har suksess med. Det har også gitt store utslag på kriminalstatistikk og generell helse.

- Da vi startet programmet hadde vi 17 000 narkotikarelaterte forbrytelser i året, mens vi nå har mindre enn 3 000. I tillegg setter det brukeren i kontakt med helsevesenet, noe som for mange narkomane var utenkelig før vi startet programmet. Når legen skriver ut Subutex, får han også sjansen til å overvåke og undersøke pasientens generelle helsetilstand. På toppen av dette er det nå lettere for rusavhengige å få seg jobb og bolig, fordi de er langt mer psykisk og sosialt stabile.

Jeg tror ikke substitusjonsmedisin alene hjelper misbrukeren til et rusfritt liv, men jeg har sett at det hjelper disse menneskene til å unngå smitte, unngå å dø, og at de blir tatt bedre vare på.

Nye tider. I følge Dr. Emmanuelli er Frankrike inne i en ny fase når det gjelder rusproblemer.

- Siden 70-tallet og starten på 2000-tallet var det store problemet heroinbruk. I dag er de fleste tunge rusavhengige i substisjonsbehandling. Derfor er ikke heroinismen lenger den største utfordringen. Det som virkelig har eksplodert er bruken av kokain. 50-60 000 personer bruker heroin i løpet av et år, mens antallet som bruker kokain er over 250 000. Derfor må vi tilpasse oss en ny situasjon, forteller legen.

Svart marked. Legen erkjenner at det også finnes flere ulemper ved programmet. Ikke bare mangler Subutex-utdelingen terapeutisk oppfølging, det har også skapt et stort illegalt marked.

- Det fins definitivt også mindre gode sider ved vårt system. Det svarte markedet har vokst seg stort, og mange av brukerne tar Subutex av andre grunner enn behandling. Deler av den internasjonale handelen med illegal Subutex kommer fra Frankrike. En del brukere spekulerer i å få skrevet ut Subutex, for så å selge det. Vi ønsker å kontrollere gjennom allmennlegene og apotekene, men det vil alltid være noen som misbruker systemet. Uansett hvor god kontroll vi har, er det umulig å unngå.

Kvantitet. Det er stor kontrast mellom Subutex-brukeren i Norge og i Frankrike. Her venter man først lenge i kø, og det kreves hyppig oppfølging med urinprøver. I Frankrike er det ingen kø, men heller ingen oppfølging.

- Vi prøver å heve kvaliteten på programmet, for det mangler absolutt mye på oppfølging. Blant legene som deler ut er det blitt slik at de fleste kun har en eller to rusavhengige pasienter, mens en liten minoritet har veldig mange slike pasienter. Denne minoriteten har på sett og viss gjort det til en spesialitet, ofte i samarbeid med et team og spesialistsentre som tilbyr mer oppfølging. Målet vårt er å bygge opp sterke nettverk og team rundt allmennlegen, slik at pasienten kan følges opp bedre. Foreløpig har vi bare fått til dette noen få steder.

Hele livet. I motsetning til mange andre medisiner er Subutex noe de fleste forventes å benytte resten av livet. Derfor er mange på rusfeltet skeptiske til den massive franske bruken, fordi det svekker fokuset på rusfrihet.

- Systemet blir fortsatt kritisert av mange politikere, som spør om vi virkelig hjelper brukerne. Om de fortsatt bruker Subutex ti år etter de startet. Det som er viktig å huske er at substitusjonsbehandling ikke er som et røykeplaster, som får deg til å slutte. Dette er noe de fleste må bruke resten av sitt liv.

Kostnader. Subsidiert medisin til over 100 000 mennesker hver dag høres unektelig dyrt ut. Programmet er statlig subsidiert, og koster skattebetalerne anslagsvis 650 millioner i året kun for medisinene. Helsepersonell og andre kostnader har man ikke presise tall på, men det beløper seg til mange milliarder årlig.

- Det koster, men det vi må se på er hva vi unngår ved dette, og hva vi sparer. Vi hindrer død, kriminalitet, sykdom og sosial utstøting. Mye av dette er vanskelig å måle, som for eksempel den sosiale gevinsten. Men at staten sparer mye på det er utvilsomt. I sum vil jeg si at dette er et meget godt program med svært god helhetlig effekt, men at det finnes enkelte problemer, og at det uten tvil kan bli bedre.

Gaia. I en annen kant av byen forbereder en sjåfør en helt spesiell busstur. José gjør klar bussen for avgang. Sammen med sosionom Dolphina og sykepleier Auriel kjører han Paris' egen metadon-buss. Helseorganisasjonen Gaia jobber på oppdrag fra det offentlige med utlevering av metadon til faste kunder rundt i byen. Bussens rute varer i fire timer, har tre stoppesteder og betjener 120 brukere hver dag. Noen få mottar Subutex, men de aller fleste er i et program og mottar metadon. Den enorme metadon-flasken er med, og Auriel gjør klar listen over brukerne på laptopen. Enhver som skal motta metadon fa Gaia-bussen må godkjennes gjennom sin lege.

Stoppested. Første stopp er Gare de l'est, en av kjærlighetsbyens to store togstasjoner. Det er her de aller fleste av bussens klienter møter opp. Ved en busslomme over gaten fra togstasjonens hovedinngang står en sliten gjeng i kø. 15-20 stykker vener allerede, mens flere strømmer til i det bussen stopper.

Sykeværelse. Køen er lang og livlig. Jose, som nå fungerer som vennlig dørvakt, kjenner de fleste i køen. Flesteparten kommer hver dag, og er avhengig av denne dosen, som er en av dagens to nødvendige påfyll. Metadon-dosene, som drikkes mens sykepleieren overvåker, deles ut inne på et slags sykeværelse bak i bussen.

Iranske «Ali» er ny i Frankrike. Han bor på hotell mens myndighetene vurderer hans søknad om oppholdstillatelse. I mellomtiden er han innvilget metadon. I denne køen er han ikke ny.

- Jeg har vært misbruker lenge. Jeg har brukt opium i 15 år, og de siste årene også heroin. Opium var ikke et så stort problem for meg, heroin er mye verre. Her i Frankrike er heroinen både dårlig og dyr, mens hjemme i Iran er den billigere og renere. Der er politiet også rimelig mye verre. Jeg flyktet på grunn av dop-bruken. I Iran er det ingen toleranse for misbrukere.

«Pierre» kommer ut av bussen. I bussens medisinske rom har han fått sin dose metadon. Han gikk fra Subutex til metadon av økonomiske grunner, for Subutex koster, mens metadon er gratis.

- Jeg var blitt avhengig av Subutex, men gikk etter hvert over til metadon. Hvorfor betale for Subutex, når jeg kan få gratis metadon? Systemet skaper nye avhengige, og holder oss der. Systemet er ikke bra.

 Other Language Versions

SNS logo
  • Website Design