print logo

Fra Portugalskap til suksess

 =Oslo (Norway) 14 September 2019

Vi hadde en heroinepidemi, sier João Castel-Branco Goulão på sitt kontor i Lisboa. Han er formann for Idt, et statlig kontor som jobber for kontroll og reduksjon av narkotikabruk I Portugal. (1364 Words) - By Hanne Vardeberg

Share

=Oslo

 Courtesy of =Oslo

LISBOA, Portugal - For ti år siden rant Portugal over av dop. Så kom en ny lov.

- Vi hadde en heroinepidemi, sier João Castel-Branco Goulão på sitt kontor i Lisboa. Han er formann for Idt, et statlig kontor som jobber for kontroll og reduksjon av narkotikabruk I Portugal.

- Dop var overalt, og de tunge misbrukerne skapte store problemer. På ett tidspunkt hadde vi 150 000 heroinmisbrukere, det vil si 1,5 prosent av befolkningen. Goulão mener at en stor del av årsaken til de høye tallene henger sammen med Portugals revolusjon i 1974. Da ble landet plutselig åpnet, etter mange år som diktatur.

- Resultatet ble en eksplosjon av dop. Konsekvensene var enorme, og alle assosierte dopavhengighet med vold. Portugal var ett av landene i Europa med høyest forbruk av tunge narkotiske stoffer.

Det var mange diskusjoner om hvordan man skulle håndtere problemet. En gruppe spesialister utarbeidet forslag. Ett av dem var å avkriminalisere besittelse av dop. Da forslaget ble tatt til departementet i 2001, var høyresiden imot, men det fikk likevel flertall. Det manglet dog ikke på advarsler. Flere mente at Portugal nå ville bli et fristed for Europas misbrukere. Mest sikre var de på at forbruket ville nå uante høyder.

- Avkriminalisering er i tråd med synet på dopavhengighet som sykdom, forteller Goulão. Noen år før forslaget om avkriminalisering lå på bordet, ble narkomani gjort til et helseproblem fremfor et juridisk problem. Ifølge Goulão innebar definisjonsskiftet aldri noen egentlig overgang.

- Alle kjente en heroinist, som venn, nabo eller familiemedlem. Så alle visste at dette kunne skje med hvem som helst. Men da «dårlige personer» ble til pasienter, ble de negative konsekvensene for familie og venner langt mindre. Avkriminalisering var neste steg.

1. juli 2001 ble den nye loven satt i verk. Nå skulle det ikke lenger være kriminelt å besitte narkotika, bare selge. Grensen ble satt ved tidagers dose. Det betyr ikke at besittelse av narkotika er lov, slik en del tror, men at det nå regnes som en forseelse. Fortsatt konfiskerer politiet alt stoff de finner, men ingen tas med til en dommer.

- Det er et 'gult kort' til brukere. Før fikk de det røde kortet med en gang, forklarer Goulão.

Sammenligningen er likevel ikke fullstendig, for uansett hvor mange ganger du blir tatt, må du aldri møte i en rettssal. I stedet avgjør tre spesialister sakens videre utvikling. Normalt en psykolog, en sosialarbeider og en juridisk rådgiver. Som regel er avgjørelsen behandling, og de fleste takker ja selv om det er frivillig. Alternativt får de en bot eller samfunnsstraff. Det viktigste er at ingenting kommer i strafferegisteret. Prosessen foregår utenfor rettsvesenet.

- Selve loven er ikke spesiell for Portugal, forklarer Goulão. - De fleste land i Europa tenker på narkomane som syke, de færreste havner i fengsel og flere land har sluttet å straffeforfølge for besittelse. Det unike for Portugal, er pakka. Det er nedsatt en kommisjon under helsevesenet, mens andre land lar rettssystemet håndtere sakene. Her er ikke målet å straffe, men å hjelpe. Portugal har mer enn noe annet land institusjonalisert at narkomane er syke.

Juristen Vitalino Canas var blant dem som fikk den nye loven på plass. Han sa den gang at krigen mot narkotika slett ikke er over, med klar adresse til de som så loven som et knefall for narkoindustrien. Han mente at brukerne selv er ofre for krigen, derfor skal man ikke rette skytset mot dem. Åtte år senere, i april 2009, sa Alan Greenwald det samme. Han hadde skrevet en rapport i samarbeid med Cato Institute, en liberal tankesmie, om resultatene av Portugals liberalisering. Greenwald mente at 'the war on drugs' bare forverrer det hele, og viste til at Portugal har hatt et markant fall i dopbruk blant 15-19-åringer etter at loven ble innført. I tillegg har antallet HIV-tilfeller sunket, antall døde som følge av dopbruk er nesten halvert, og flere ønsker behandling. Før 2001 var rundt 6000 i metadon- og buprenofin-behandling. I 2006 var tallet nesten 15 000.

Greenwald har i flere intervjuer presisert at man må gå bort fra moral og ideologi og over til det som faktisk virker. Goulão er ikke uten videre enig i at det er så enkelt.

- Dopbruk generelt har gått ned i Portugal, spesielt blant unge, sier han. - Kokain har gått litt opp, men det kan skyldes tilgang; forholdene i andre land kan ha stor innvirkning. Det vi kan slå fast, er at Portugals avkriminalisering ikke har gjort noen skade. De negative spådommene slo ikke til.

Tidligere i år skrev The Economist om en undersøkelse Verdens helseorganisasjon utførte i fjor, hvor de så på narkotikabruk og straffenivå i 17 land. De fant ingen sammenheng mellom de to. Artikkelen nevner Sverige som et 'strengt' land og Nederland som et 'mildt', og sier at begge land har forholdsvis lave tall for problembruk. Rapporten fra Cato Institute viser at USA har noen av verdens strengeste lover samt svært høyt forbruk. Europa har langt mer liberale lover og mye lavere forbruk. Rapporten insinuerer langt på vei en klar sammenheng mellom straff og forbruk.

- Vi kan ikke bevise noen link mellom straffenivå og narkotikaforbruk, slår juristen Brendan Hughes fast. Han jobber for EMCDDA, et kontor grunnlagt i 1993 av EU for informasjon om dopbruk til medlemsland. Som følge av EUs desentraliseringspolitikk ligger kontoret i Lisboa. Hughes har jobbet her i åtte år. Han er skeptisk til alle som mener å se en sammenheng mellom straff og dopbruk.

- Utdeling av rene sprøyter reduserer infeksjonssykdommer, men det er omtrent det eneste vi kan si med sikkerhet. Grafen for kokainbruk i Portugal peker oppover, i likhet med de fleste andre land. Grafen for kokainbruk i Polen går derimot skrått ned, i skarp kontrast til resten av Europa.

- Hva har skjedd i Polen?

- Ingen anelse. Det kan være hundretusen grunner, sier Hughes. Kanskje har tilgangen avtatt, kanskje har en populær stjerne dødd av en overdose, kanskje har et annet stoff tatt over, kanskje har det å gjøre med hvordan man samler inn slike tall. Mange snakker om lovverk og forbruk, men som sagt, det er umulig å si hva forholdet mellom de to er.

I Hughes hjemland Storbritannia var hasj klassifisert som Bdop inntil 2004. Så ble det C, og straffen for besittelse ble mye lavere. I år ble det hevet til B igjen, selv om bruken de siste fem årene har gått ned.

- En teori er at høyt straffenivå fører til at få, om noen, dommere vil ta loven i bruk. De fleste synes ikke det er verdt den omfattende prosessen, og de færreste, inkludert dommere, tror fengsel hjelper mot noe som helst. Ergo gidder ikke politiet å arrestere brukere, og resultatet blir høyere forbruk. Det virker selvsagt omvendt også: Lavt straffenivå fører til langt høyere grad av pågripelse, for nå er det et poeng å taue dem inn. Som sagt er slike ting aldri enkle.

I USA støtter Obama et forslag om behandling fremfor fengsel til førstegangsbrukere. Men svært mange amerikanere mener en hard hånd er det beste middelet i kampen mot narkotika.

- Jeg mener at et dopfritt samfunn er uoppnåelig, men å vite hva som fungerer for å holde bruken nogenlunde i sjakk er noe helt annet. Slik sett er Portugal et interessant tilfelle, avslutter Hughes. João Goulão mener noe av det viktigste med å avkriminalisere besittelse, er at folk får verdighet. Loven møter fortsatt noe motstand, men han tviler på at kriminalisering vil gjenoppstå.

- For ti år siden var et flertall av foreldre mest redde for at barna skulle ende opp som dopere. I dag er dette frykt nummer tolv, mens 'arbeidsledig' ligger på topp.

- Tror du en slik lov ville fungert i Norge?

- Det vet jeg ikke. I Norge har dere så godt utbygd velferdssystem at man kan lure på hvorfor noen bor på gata. Dette fungerer for oss, men det betyr ikke at det ville fungert i Norge. Eller at det fungerer her i Portugal om ti år. Ingen løsninger er evige eller universelle.

 Other Language Versions

SNS logo
  • Website Design