print logo

Alexander Rybak Jenter må beskyttes mot meg

 =Oslo (Norway) 05 April 2019

Alexander Rybak forteller oss om den erotiske romanen han fant da han var tretten, og hvorfor han ikke vil fortsette som artist når han finner den rette. På barneskolen likte han å tro at han var Supermann. (2212 Words) - By Kari Bu

Share

=Oslo

 Photo courtesy of Reuters

På barneskolen likte han å tro at han var Supermann. Men Alexander Rybak ligner mer på Spøkelseskladden når han kommer mot oss i Torggata. Langt inni en svart hette aner vi et par briller. Det er vanskelig å se glamouren i vesenet med fiolinkoffert på ryggen. Særlig fancy er heller ikke yndlingsrestauranten Taste of China, hvor Alexander kaster seg over menyen.

- En sånn, en sånn, en sånn, en sånn, en sånn og en Cola light, sier han til kelneren. Selv ville vi helst spist Alexander, slik Idol-dommer Tone-Lise Skagefoss også ville i 2005. Men vi er såpass høflige at vi følger hans anbefaling.

- Ta sånn her. Det er veldig sterkt. Nedi bollen. Sånn ja. Så må du blande det med masse soyasaus. Litt mer soyasaus, for det kan hende du synes det er sterkt. Var ikke det godt?

17 dager etter Tsjernobylulykken i 1986 ble Alexander Rybak født i Minsk, 29 mil unna. Hjembyen har fortsatt radioaktive målere på kjøttmarkedet.

- Mange ble født med defekter der. Jeg tenkte at det som ikke drepte meg gjorde meg sterk, sier han. Istedenfor å få kreft, fikk han absolutt gehør. Som én av ti tusen kan han gjenkjenne toner og tonearter uten noe ytre referansepunkt.

- Nå drømmer jeg om en ny CD som skal være akkurat like banal som den første. Eller kanskje enda enklere. Kritikerne regner med at jeg skal vise dem hvor flink jeg er, men det gidder jeg ikke.

Han har fått et image å ta vare på, men han skjønner at han er noe mer. Derfor ser han ikke for seg noe stjerneliv om ti år.

- Selv om publikum har fått et klart bilde av meg, er jeg søkende. Folk spør meg hele tida hvordan jeg skal toppe det jeg har oppnådd. Det er jo kjempeteit. Du spør ikke en brud på bryllupsnatta: Hvordan skal du toppe dette her? Det er noe med å skjønne at det er ett av de største øyeblikkene i livet, og ha gode minner.

I fremtiden vil han undervise og skrive musikk for andre, slik som forbildet Rolf Løvland.

- Folk tror jeg blir sjalu når det kommer et nytt talent som ligner på meg. Men jeg er den ivrigste til å finne nye talenter. Formelen som funker for meg nå kan ikke vare i lengden, i hvert fall synes jeg ikke det er gøy nok. Skriver jeg musikk for andre, kan jeg være mer allsidig.

Alexander er slett ikke lei seg for at han måtte øve mer enn de fleste i oppveksten.

- Det med øvinga var bare pappa som så at jeg var flink. Jeg tenkte at han var den voksne, så han fikk bestemme. I Norge har barn det helt håpløst fritt. Veldig få rekker å bli noe, fordi de bare har lekt hele livet. Etter skolen gikk de andre hjem til hverandre og spilte TV-spill, mens jeg gikk hjem og øvde.

Moren hans syntes skolen var en lekeplass, men selv mener Alexander at han hadde en god læringskurve i matte. Da han hadde lært seg flytende norsk, fikk han også et par venner. Det var verre på ungdomsskolen, hvor han begynte å gi blaffen.
- Jeg skulket mye og sa at jeg ikke kom til å få bruk for det jeg lærte der. Ingen trodde på meg, men jeg visste hva jeg skulle bli. Absolutt.

På TV har han beskrevet seg selv som «til de grader mobbeoffer», men han eier ikke offermentalitet. Derfor vil han heller snakke om nåtiden og hvor heldig han er. Han er ikke en gang sur på pressen i Hviterussland, slik Dagbladet antydet.

- Dagbladet overdriver. Det er jo den store kultur- og debattavisa. De kunne finne på å spørre: «Vant han egentlig Grand Prix?» Vær så god, kjør debatt liksom. Men pressen må få lov å utnytte meg. Jeg utnytter jo historien til hun stakkars jenta for å synge for hele Europa.

- Hvem skal den stakkars jenta utnytte da?

- Hun utnytter meg tilbake. Hun solgte bilder av meg til Se og Hør for et spaopphold på Jessheim.

- Var du virkelig mer forelsket i et eventyr enn i henne?

- Eventyret var vårt forhold. Vi var uskyldige, og hadde et forhold som bare kunne skjedd der og da. Hadde vi blitt sammen igjen nå, ville det ikke vært det samme.

- Det er sånn det skal være, sier han når han får høre at eventyrparet Siv og Knut også har gått fra hverandre. Han er svært interessert i hvordan det går med de tidligere rusavhengige TV-stjernene, og én ting har han til felles med Knut.

- Det er ikke enklere for meg å finne en dame å leve med. Der er Knut og jeg likestilt. Selv om jeg har flere tilbud, betyr det ikke at jeg finner den rette.

Og så har vi det gående med Alexanders yndlingstema. Han forteller om jenter på flyet, på treningsstudio, i Russland, i postkassa, på Facebook og i en bok han leste da han var tretten.

- Jeg fant en erotisk roman som var kjempegøy å lese. Så oppdaget jeg bildet av forfatteren på baksiden. Hun var sånn åtti år. Da klarte jeg ikke å tenke på noe annet enn hvordan hun så ut. Jeg fikk aldri lest mer av boka. Jeg tenker på ting jeg absolutt ikke bør tenke på. Jeg sier ikke at jeg er smart, jeg bare tenker mye.

Her får vi vite den egentlige grunnen til at han ikke vil fortsette som artist i fremtiden.

- Jeg kan ikke reise på tre måneder lange turneer hvis jeg har familie. Da kommer jeg garantert til å være utro. Jeg er sånn som blir veldig fort fristet. Står det en bolle med sjokolade på hotellrommet, må jeg ta en. Derfor kjøper jeg ikke sjokolade.

- Men du har en voldsom selvdisiplin når det gjelder å øve?

- Ja, men man må ikke disiplinere seg på livet. Man må jo leve.

Jentene har ikke alltid løpt etter Alexander. Selv påstår han at det fortsatt er han som løper etter dem.

- Jenter må beskyttes mot meg. Jeg ansetter jo vakter for at de skal holde meg unna jentene, ler han. - Før var jeg personlig trener. Det hadde vært gøy å bli igjen, for da kan jeg flørte. Jeg er ikke profesjonell i det hele tatt.

- Skulle du ikke skifte jobb for å holde deg unna jentene?

- Jeg må nok flytte langt vekk for å få det til. Men spør en gutt i enhver alder; man har alltid én jente som er litt viktigere enn de andre. Jeg har en jeg føler ekstra mye glede sammen med, men det betyr ikke at vi er kjærester.

Mange prøver å avlede jentene på deres ferd mot Alexander. Da vi hadde telt 307 falske Alexander Rybak-profiler på Facebook, orket vi ikke å telle flere.

- De første månedene syntes jeg det var greit med falske profiler. Så fikk jeg vite at jenter nesten ble lurt inn i et mørkt hjørne av dem. Jeg har en ekte profil, men når jeg legger til venner tror de ikke det er meg. I begynnelsen la jeg til modeller. Så ble det viktigere ting; musikere og folk jeg traff på turneer. Den siste jeg la til var en eldre folkemusikkentusiast.

Alexander påpeker at det måtte en hviterusser til for å få fram det urnorske i Melodi Grand Prix. Eller, ikke urnorsk da, korrigerer han.

- Det morsomme med folkemusikk er at alle nasjoner tror det er deres egen. Jeg kombinerer den norske optimismen med den russiske melankolien. Jeg kjenner mange artister med opphav fra begge land, men de er ofte enten-eller. Jeg liker å blande alt.

Hjemme hos Grand Prix-general Per Sundnes fikk han homofil mat. Han forklarer hva som skiller den fra heteromat.

- Maten er god, men i tillegg ser den veldig bra ut.

- Hvordan var det å komme fra Minsk til Nesodden i 1991?

- Det var veldig grønt. Hviterussland er gråere og strengere. Nå får jeg VIP-behandling der. Det betyr egentlig bare at jeg må gi masse autografer og bilder. Og så blir jeg invitert inn i cockpiten av kapteinen hele tida. Det betyr igjen at jeg må drive og snakke med folk. Men det er ofte fine damer på flyet.

Han beskriver landet som et moderat diktatur.

- Har presidenten vedtatt en reform, for eksempel mer skatt og bedre helsetilbud, får ingen aviser lov å stille spørsmål ved det. Det ville forsinket den politiske prosessen. Men ingen må i fengsel på livstid eller noe sånt. I Russland kommer staten med vakter til meg. En gang kom en gæren fyr med balltre mot meg. Han var faktisk ute etter meg, men en vakt dro ham opp etter veggen. Det fins aviser som leier sånne folk for å få noe å skrive om.

Han er fryktelig imponert over Posten, som finner ham selv om det bare står Alexander og Eurovision på konvolutten. Etter hvert har det hopet seg opp med brev.

- Etter finalen har jeg kanskje vært tjue dager innom hybelen min. Da mener jeg ikke at jeg har overnattet. Nå svarer jeg på brev fra juni. Jeg skriver for hånd, så det er liksom jul hele året. Det kuleste er kanskje å få barnetegninger. Det er enda bedre enn jenter som sender bilder.

I snitt flyr han fire ganger i uka, og han blir stadig mer effektiv. Nå skriver han enten brev eller musikk på flyet, selv om han ikke akkurat kaller det å skrive musikk.

- En av godene ved absolutt gehør er at man ikke trenger å skrive. Jeg har god musikalsk hukommelse. Glemmer jeg en sang, betyr det bare at den ikke er bra. Jeg har skrevet over tre hundre melodier, og beholdt femti. Før følte jeg at jeg måtte skrive dagbok. Jeg ble sur på meg selv når jeg ikke skrev på en måned. Nå er verden dagboka mi. Jeg har jo YouTube.

Morten Harket har sammenlignet stjernelivet med livet som mobbeoffer. Det kan Alexander skjønne.

- Du er som en ape i zoologisk hage. Du føler deg som midtpunkt samtidig som du føler deg helt utstøtt. Folk skjønner ikke at jeg ikke kan gi det samme smilet tusen ganger i løpet av en time. Mange tror jeg går rundt på gata og smiler og sier hei hele tiden. Men det er faktisk veldig sjelden jeg smiler.

Selv skjønner han ikke hvorfor bakgrunnen for sangene hans interesserer folk.

- Ringenes Herre er den beste filmen jeg vet om. Den er så bra at man glemmer verden. Da gidder jeg ikke å se hvordan de sminka monstrene.

Han gidder heller ikke å drikke øl så ofte. Og når han blir bedt med på strippeklubb klokka tre om natta, takker han nei, selv om han ikke har noe imot strippeklubber. Faktisk tror han de kan redde familier.

- Istedenfor at menn blir ekstra glade i en annen dame og er utro, så drar de på strippeklubb.

- Har du selv hatt nytte av strippeklubber?

- Nei, men kanskje jeg får det. Helst vil jeg bli ferdig med det livet der, men da må jeg gifte meg passe sent.

Foreløpig vil han ikke avlyse en eneste konsert.

- Managementet mitt avlyste en konsert i Sverige fordi jeg ble invitert til et større TV-show i Tyskland. De trodde jeg syntes det var greit, men jeg ble dritsur.

Arbeidsmoralen sender våre tanker til Michael Jackson, og Alexander blir nesten like ivrig som når han snakker om jenter.

- Michael var veldig smart. Selv om han var kjempepopulær i tenårene, så han på det som et produkt. Det satte ingen stopper for hans utvikling. Han gjorde nye ting hele tiden. Smile, for eksempel, med Chicago Symphony Orchestra. De tenkte at han var popstjerne og skulle ta masse opptak etter at orkesteret hadde spilt inn alene. Men han sier: Kan jeg ikke bare synge med dere? Så tok han alt på ett take til plata. Han er vel den eneste man virkelig kan ha som forbilde hvis man vil nå langt. Alle andre mangler ett eller annet.

Alexander tar på seg tenkehetta igjen, og vi går til =Oslos kontor for å ta bilder. Han forteller at han var gatemusikant da han var liten. Han hadde gjerne sett at det fantes et trekkspillpoliti som sa fra til musikanter som bare later som de kan spille. Vi får også vite at Blå Kors har god sjanse for å ende opp med pengene hans, hvis han skulle begynne med veldedighet.

Før fotograferingen tar han av seg brillene med minus 4,5 i styrke. Han spiller en trall på fiolinen med fingrene, og frykter at han blir for blid på bildet.

- Jeg kan ikke være så blid. Folk er jo sure på forsiden av =Oslo.

- Han her er ikke sur, sier vi, og viser fram forsiden av nummer 4 i 2005.

- Nei, men han er narkoman. De narkomane er blide på forsiden. Du må kysse meg på kinnet. Det er kjempeviktig. Da gjør det ikke noe om jeg er blid.

 Other Language Versions

SNS logo
  • Website Design