=Oslo (Norway) 12 May 2019
I Tanzania er foreldreløse barn, HIV/Aids og bunnløs fattigdom er en del av hverdagen. Merete Stubhaug (31) solgte leilighet og møbler og dro for å jobbe frivillige i et av landets fattigste strøk. (1552 Words) - By Hege Bjørnsdatter Braaten
=Oslo (Norge) - I Tanzania er foreldreløse barn, HIV/Aids og
bunnløs fattigdom er en del av hverdagen. Merete Stubhaug (31)
solgte leilighet og møbler og dro for å jobbe frivillige i et av
landets fattigste strøk.
- Uff, det er så trist, utbryter Merete Stubhaug. Hun er på
hjemmebesøk hos 13 år gamle Mwanahamisi Juma og hennes familie i
Mbagala, Dar es Salaam.
Bak en loslitt myggnetting ligger en to år gammel gutt, klissvåt
av urin. Men han gråter ikke. Han stirrer bare på storesøster
Mwanahamisi med sine store bedende øyne. Han sier ikke noe, for han
kan ennå ikke snakke. Ei heller gå, til tross sine to leveår. Han
er HIV-positiv og bor i Mbagala, et av de aller fattigste strøkene
i Dar es Salaam i Tanzania. Her er han prisgitt storesøsters
omsorg, ettersom begge foreldrene er døde.
Og Mwanahamisi tar ansvar. Hun løfter den lille gutten av
madrassen, skifter på ham og setter ham ned på gulvet, mens hun tar
seg av husarbeidet. Og tenker at hun faktisk er en av de heldige.
For Mwanahamisi har fått et lyspunkt i hverdagen. Hun går på skolen
nå, takket være hjelpeorganisasjonen HAC, der norske Merete
Stubhaug jobber som informasjonsansvarlig. I fjor sommer solgte hun
leiligheten sin i Kristiansand med sikte på å flytte til Oslo. Slik
gikk det ikke. Hun ble tilbudt jobb i HAC gjennom venner i
Tanzania, og dermed gikk ferden til Dar es Salaam, for å jobbe
ulønnet et helt år.
- Det er vel flere grunner til at jeg valgte å jobbe frivillig. En
del er idealistisk og en del egoistisk, innrømmer hun. -
Idealistisk fordi jeg virkelig har et ønske om å kunne bruke min
kunnskap og erfaring til å gjøre noe positivt for mennesker som er
i en vanskelig livssituasjon. Jeg har hatt så mange gode
opplevelser i Tanzania, og har lyst til å gi noe tilbake. Helt
siden jeg startet utdanningen min har jeg hatt lyst til å gjøre noe
som dette, og nå fikk jeg altså sjansen. Ubetalt, men så lenge det
lar seg gjøre, sier hun.
- Men egoistisk? Hvordan kan en sånn jobb være egoistisk?
- Jeg kunne nok ikke ha gjort denne jobben hvor som helst, og der
kommer den egoistiske delen inn, sier hun. - Jeg elsker Tanzania og
har etter hvert fått mange venner her, spesielt på Zanzibar. Det er
spennende og morsomt å være her. Livet er selvsagt veldig
annerledes fra Norge, men det passer meg bra. Hvis jobben er litt
tung noen ganger, hjelper det på motivasjonen å vite at man skal på
helgetur til Zanzibar for å henge med venner på en paradisstrand!
Jeg synes det må være lov til å vare litt egoistisk også, sier
hun.
For jobben er tung i blant. Skjebner som Mwanahamisi og familien
hennes er dagligdags. HAC jobber spesielt med HIV/Aids,
foreldreløse barn, kvinner, helse og mikrofinans i Mbagala. Her bor
det rundt en halv million mennesker, de fleste i dyp fattigdom. HAC
har få midler, men etter at Merete kom dit har hun startet en norsk
innsamling for blant annet å sende foreldreløse til skolen.
Mwanahamisi, som i en alder av bare tretten år har ansvaret for to
mindre søsken, er en av dem som har fått penger til å gå på
skole.
- Mwanahamisis mappe er merket «special case». Hun kom til
kontoret vårt for rundt to måneder siden og fortalte historien sin.
Hun er 13 år gammel og har mistet begge foreldrene sine. Hun tar
seg av to mindre søsken. Den minste broren på to år har HIV og
trenger medisiner og spesiell oppfølging. I tillegg bor en syk
bestemor sammen med dem. Mwanahamisi har vært innom et lokalt
helsesenter for å få medisiner og en helsesjekk til den syke
lillebroren, og det var her hun fikk høre om HAC. De bad henne gå
hit, for kanskje vi kunne hjelpe henne, forteller Merete.
Den gangen bodde familien i en liten jordhytte som lakk hver gang
det regnet. Det var ikke mulig å stå oppreist i hytta og hele
familien bodde på ett lite rom. Nå har familien fått hjelp av en
amerikansk dame som bor i nabolaget til å bygge seg et bedre hus,
men fortsatt er det vanskelig for Mwanahamisi å skulle brødfø
familien, samtidig som hun skal gå på skolen.
- Mwanahamisi gikk ikke på skolen siden hun måtte ta seg av
søsknene sine, forteller Merete. - Hun tok seg små jobber i
nabolaget for å få penger til litt mat, som å hente vann for
naboer. Det er mye ansvar for ei lita jente, like mye ansvar som en
voksen person. Så da hun kom til kontoret vårt visste vi at vi
måtte gi henne ekstra oppmerksomhet og gjøre alt vi kunne for å
hjelpe henne.
Nå er Mwanahamisi tilbake på skolen, og selv om hun er ei sjenert
jente, kommer et lite smil over ansiktet hennes når hun forteller
om skolen og hvordan livet har forandret seg. Likevel er
framtidsutsiktene hennes vanskelige. Enn så lenge er hun prisgitt
sin syke bestemor til å ta seg av lillebroren når hun selv er på
skolen. Men bestemoren er syk, og hvis hun dør, må Mwanahamisi selv
bli hjemme og ta seg av sin syke bror.
- Det blir spesielt når ei så ung jente kommer innom kontoret og
man får høre om en så forferdelig virkelighet, sier Merete. - Jeg
kjente det i magen da hun hadde vært på kontoret vårt og fortalt
historien sin. Vi satt alle stille en stund etter hun hadde gått.
Jeg må jo prøve å distansere meg litt fra jobben, men man kan ikke
unngå å kjenne det i hjertet når man møter en i hennes situasjon.
Samtidig gjør slike skjebner at man virkelig får motivasjon til å
stå på og arbeide hardere. Jeg håper virkelig vi kan hjelpe henne
til en bedre fremtid. Eller til en fremtid i det hele tatt.
Merete har reist mye tidligere og vært en rekke ganger i Tanzania.
Likevel ble møtet med Mbagala tøft i begynnelsen.
- Jeg ble på en måte kastet rett ut i de mange vanskelige
forholdene her. Da jeg kom ble jeg innkvartet hos en lokal familie
i Mbagala. Det er ganske tøft å se hvordan folk lever her, men
etter en stund må man bare distansere seg litt fra det. Man kan
ikke gå rundt å synes synd på folk hele tiden og være lei seg for
at ikke alle har det like bra som oss i Norge. Da tror jeg ikke man
kan jobbe med denne typen arbeid.
For selv om det er tøffe historier i hverdagen, er det viktig for
Merete å fokusere på alt det positive.
- Da blir alt bare trist. Så ser jeg jo at mennesker her i
Mbagala, som i våre øyne har et forferdelig liv, gleder seg over
småting og koser seg sammen. For det er veldig sosialt her. Alt er
ikke bare trist og leit. Men for min del hjalp det å flytte til et
annet område nærmere byen. Da fikk jeg skilt jobb og privatliv mer.
Og så ble jeg kvitt rotter og maur på rommet, smiler hun.
Hver dag kommer det mennesker innom kontoret deres for å få
hjelp.
- Det er ganske sterkt å møte alle disse menneskene. Det blir
veldig direkte. Så sitter jeg der med lommeboka mi og vet at hundre
kroner kan bety veldig mye for disse menneskene. Jeg kan se veldig
konkrete resultater av den jobben vi gjør. For noen uker siden kom
det en HIV-positiv enke innom kontoret. Hun hadde ikke penger til
mat for seg selv og sine tre barn. Vi kjøpte inn utstyr så hun
kunne starte en liten mat-business, der hun selger kaker og samosa.
Det kostet vel en 100-200 kroner. To uker senere var hun strålende
fornøyd. Bedriften gikk bra og hun hadde til om med fått råd til å
kjøpe seg mobiltelefon. Det skal ikke mer til, forteller Merete, og
sier at ved å fokusere på enkeltskjebnene kan man holde både motet
og håpet oppe.
- Det er klart det føles litt håpløst å jobbe i et område som
Mbagala når jeg ser hvor mange mennesker som har det vanskelig og
som har så begrensede muligheter i livet. Selvsagt går det inn på
en. Men da gjelder det å fokusere på de rette tingene. Jeg vet vi
ikke kan hjelpe alle, men så lenge vi kan hjelpe noen få hver uke,
er det godt nok for meg. Jeg fokuserer på enkeltpersonene i stedet
for hele samfunnet. Da blir det ikke så vanskelig å jobbe her. Da
blir jeg bare veldig glad for hver person jeg kan være med å
hjelpe, smiler Merete.
Fakta
Tanzania
Land i Øst-Afrika med ca 41 millioner innbyggere.
Tanzania er blant de 10 prosent fattigste land i verden.
De fleste er muslimer eller kristne, i tillegg flere ulike
naturreligioner. Det finnes 126 ulike etniske folkegrupper i
landet.
For turister er landet først og fremst kjent for safari, Afrikas
høyeste fjell, Kilimanjaro (5892 m.o.h.) og øya Zanzibar.
Humanity Assistance Centre (HAC)
Hjelpeorganisasjon i bydelen Mbagala i Dar es Salaam i
Tanzania.
Etablert august 2007 og jobber med blant annet HIV/Aids,
foreldreløse barn, enker, helse, utdanning og mikrofinans.
HAC drives av frivillige og hadde i begynnelsen fem ansatte. I dag
er de 18, blant andre norske Merete Stubhaug, som er leder for
informasjonsavdelingen.
Organisasjonen har startet en norsk innsamlingsaksjon. Les mer på
www.hac.tz.org