print logo

Det er viktig å glede seg over småting

 =Oslo (Norway) 12 May 2019

I Tanzania er foreldreløse barn, HIV/Aids og bunnløs fattigdom er en del av hverdagen. Merete Stubhaug (31) solgte leilighet og møbler og dro for å jobbe frivillige i et av landets fattigste strøk. (1552 Words) - By Hege Bjørnsdatter Braaten

Share

=Oslo (Norge) - I Tanzania er foreldreløse barn, HIV/Aids og bunnløs fattigdom er en del av hverdagen. Merete Stubhaug (31) solgte leilighet og møbler og dro for å jobbe frivillige i et av landets fattigste strøk.


- Uff, det er så trist, utbryter Merete Stubhaug. Hun er på hjemmebesøk hos 13 år gamle Mwanahamisi Juma og hennes familie i Mbagala, Dar es Salaam.
Bak en loslitt myggnetting ligger en to år gammel gutt, klissvåt av urin. Men han gråter ikke. Han stirrer bare på storesøster Mwanahamisi med sine store bedende øyne. Han sier ikke noe, for han kan ennå ikke snakke. Ei heller gå, til tross sine to leveår. Han er HIV-positiv og bor i Mbagala, et av de aller fattigste strøkene i Dar es Salaam i Tanzania. Her er han prisgitt storesøsters omsorg, ettersom begge foreldrene er døde.

Og Mwanahamisi tar ansvar. Hun løfter den lille gutten av madrassen, skifter på ham og setter ham ned på gulvet, mens hun tar seg av husarbeidet. Og tenker at hun faktisk er en av de heldige. For Mwanahamisi har fått et lyspunkt i hverdagen. Hun går på skolen nå, takket være hjelpeorganisasjonen HAC, der norske Merete Stubhaug jobber som informasjonsansvarlig. I fjor sommer solgte hun leiligheten sin i Kristiansand med sikte på å flytte til Oslo. Slik gikk det ikke. Hun ble tilbudt jobb i HAC gjennom venner i Tanzania, og dermed gikk ferden til Dar es Salaam, for å jobbe ulønnet et helt år.

- Det er vel flere grunner til at jeg valgte å jobbe frivillig. En del er idealistisk og en del egoistisk, innrømmer hun. - Idealistisk fordi jeg virkelig har et ønske om å kunne bruke min kunnskap og erfaring til å gjøre noe positivt for mennesker som er i en vanskelig livssituasjon. Jeg har hatt så mange gode opplevelser i Tanzania, og har lyst til å gi noe tilbake. Helt siden jeg startet utdanningen min har jeg hatt lyst til å gjøre noe som dette, og nå fikk jeg altså sjansen. Ubetalt, men så lenge det lar seg gjøre, sier hun.

- Men egoistisk? Hvordan kan en sånn jobb være egoistisk?
- Jeg kunne nok ikke ha gjort denne jobben hvor som helst, og der kommer den egoistiske delen inn, sier hun. - Jeg elsker Tanzania og har etter hvert fått mange venner her, spesielt på Zanzibar. Det er spennende og morsomt å være her. Livet er selvsagt veldig annerledes fra Norge, men det passer meg bra. Hvis jobben er litt tung noen ganger, hjelper det på motivasjonen å vite at man skal på helgetur til Zanzibar for å henge med venner på en paradisstrand! Jeg synes det må være lov til å vare litt egoistisk også, sier hun.

For jobben er tung i blant. Skjebner som Mwanahamisi og familien hennes er dagligdags. HAC jobber spesielt med HIV/Aids, foreldreløse barn, kvinner, helse og mikrofinans i Mbagala. Her bor det rundt en halv million mennesker, de fleste i dyp fattigdom. HAC har få midler, men etter at Merete kom dit har hun startet en norsk innsamling for blant annet å sende foreldreløse til skolen. Mwanahamisi, som i en alder av bare tretten år har ansvaret for to mindre søsken, er en av dem som har fått penger til å gå på skole.

- Mwanahamisis mappe er merket «special case». Hun kom til kontoret vårt for rundt to måneder siden og fortalte historien sin. Hun er 13 år gammel og har mistet begge foreldrene sine. Hun tar seg av to mindre søsken. Den minste broren på to år har HIV og trenger medisiner og spesiell oppfølging. I tillegg bor en syk bestemor sammen med dem. Mwanahamisi har vært innom et lokalt helsesenter for å få medisiner og en helsesjekk til den syke lillebroren, og det var her hun fikk høre om HAC. De bad henne gå hit, for kanskje vi kunne hjelpe henne, forteller Merete.

Den gangen bodde familien i en liten jordhytte som lakk hver gang det regnet. Det var ikke mulig å stå oppreist i hytta og hele familien bodde på ett lite rom. Nå har familien fått hjelp av en amerikansk dame som bor i nabolaget til å bygge seg et bedre hus, men fortsatt er det vanskelig for Mwanahamisi å skulle brødfø familien, samtidig som hun skal gå på skolen.
- Mwanahamisi gikk ikke på skolen siden hun måtte ta seg av søsknene sine, forteller Merete. - Hun tok seg små jobber i nabolaget for å få penger til litt mat, som å hente vann for naboer. Det er mye ansvar for ei lita jente, like mye ansvar som en voksen person. Så da hun kom til kontoret vårt visste vi at vi måtte gi henne ekstra oppmerksomhet og gjøre alt vi kunne for å hjelpe henne.

Nå er Mwanahamisi tilbake på skolen, og selv om hun er ei sjenert jente, kommer et lite smil over ansiktet hennes når hun forteller om skolen og hvordan livet har forandret seg. Likevel er framtidsutsiktene hennes vanskelige. Enn så lenge er hun prisgitt sin syke bestemor til å ta seg av lillebroren når hun selv er på skolen. Men bestemoren er syk, og hvis hun dør, må Mwanahamisi selv bli hjemme og ta seg av sin syke bror.

- Det blir spesielt når ei så ung jente kommer innom kontoret og man får høre om en så forferdelig virkelighet, sier Merete. - Jeg kjente det i magen da hun hadde vært på kontoret vårt og fortalt historien sin. Vi satt alle stille en stund etter hun hadde gått. Jeg må jo prøve å distansere meg litt fra jobben, men man kan ikke unngå å kjenne det i hjertet når man møter en i hennes situasjon. Samtidig gjør slike skjebner at man virkelig får motivasjon til å stå på og arbeide hardere. Jeg håper virkelig vi kan hjelpe henne til en bedre fremtid. Eller til en fremtid i det hele tatt.

Merete har reist mye tidligere og vært en rekke ganger i Tanzania. Likevel ble møtet med Mbagala tøft i begynnelsen.
- Jeg ble på en måte kastet rett ut i de mange vanskelige forholdene her. Da jeg kom ble jeg innkvartet hos en lokal familie i Mbagala. Det er ganske tøft å se hvordan folk lever her, men etter en stund må man bare distansere seg litt fra det. Man kan ikke gå rundt å synes synd på folk hele tiden og være lei seg for at ikke alle har det like bra som oss i Norge. Da tror jeg ikke man kan jobbe med denne typen arbeid.

For selv om det er tøffe historier i hverdagen, er det viktig for Merete å fokusere på alt det positive.
- Da blir alt bare trist. Så ser jeg jo at mennesker her i Mbagala, som i våre øyne har et forferdelig liv, gleder seg over småting og koser seg sammen. For det er veldig sosialt her. Alt er ikke bare trist og leit. Men for min del hjalp det å flytte til et annet område nærmere byen. Da fikk jeg skilt jobb og privatliv mer. Og så ble jeg kvitt rotter og maur på rommet, smiler hun.

Hver dag kommer det mennesker innom kontoret deres for å få hjelp.
- Det er ganske sterkt å møte alle disse menneskene. Det blir veldig direkte. Så sitter jeg der med lommeboka mi og vet at hundre kroner kan bety veldig mye for disse menneskene. Jeg kan se veldig konkrete resultater av den jobben vi gjør. For noen uker siden kom det en HIV-positiv enke innom kontoret. Hun hadde ikke penger til mat for seg selv og sine tre barn. Vi kjøpte inn utstyr så hun kunne starte en liten mat-business, der hun selger kaker og samosa. Det kostet vel en 100-200 kroner. To uker senere var hun strålende fornøyd. Bedriften gikk bra og hun hadde til om med fått råd til å kjøpe seg mobiltelefon. Det skal ikke mer til, forteller Merete, og sier at ved å fokusere på enkeltskjebnene kan man holde både motet og håpet oppe.

- Det er klart det føles litt håpløst å jobbe i et område som Mbagala når jeg ser hvor mange mennesker som har det vanskelig og som har så begrensede muligheter i livet. Selvsagt går det inn på en. Men da gjelder det å fokusere på de rette tingene. Jeg vet vi ikke kan hjelpe alle, men så lenge vi kan hjelpe noen få hver uke, er det godt nok for meg. Jeg fokuserer på enkeltpersonene i stedet for hele samfunnet. Da blir det ikke så vanskelig å jobbe her. Da blir jeg bare veldig glad for hver person jeg kan være med å hjelpe, smiler Merete.


Fakta

Tanzania

Land i Øst-Afrika med ca 41 millioner innbyggere.

Tanzania er blant de 10 prosent fattigste land i verden.

De fleste er muslimer eller kristne, i tillegg flere ulike naturreligioner. Det finnes 126 ulike etniske folkegrupper i landet.

For turister er landet først og fremst kjent for safari, Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro (5892 m.o.h.) og øya Zanzibar.


Humanity Assistance Centre (HAC)

Hjelpeorganisasjon i bydelen Mbagala i Dar es Salaam i Tanzania.

Etablert august 2007 og jobber med blant annet HIV/Aids, foreldreløse barn, enker, helse, utdanning og mikrofinans.

HAC drives av frivillige og hadde i begynnelsen fem ansatte. I dag er de 18, blant andre norske Merete Stubhaug, som er leder for informasjonsavdelingen.

Organisasjonen har startet en norsk innsamlingsaksjon. Les mer på www.hac.tz.org

 Other Language Versions